Nye eventyr! :-)

Nå er Jerusalemturen i boks, Lisa var og kjøpte billetter i formiddag. Vi skal ta nattbuss til Taba, spasere over grensen til Israel på morgenen og ta en formiddagsbuss fra Eilat til Jerusalem. Hotell-, eller rettere sagt hostelovernatting er også sikret, vi skal bo like ved gamlebyen, blir nok spennende. Gleder med til å dra dit igjen, lenge siden sist nå, 7 år! :-) Vi satser på å få sett så mye som mulig av selve Jerusalem de 3 dagene vi er der, og håper at vi får til en liten avstikker til Betlehem. På vei hjem (forutsatt at vi slipper over grensen selfølgelig :-p) skal vi ha et par dager ved rødehavet, deilig med litt sol igjen, ser jo mest forurenset himmel her i Cairo!

En stooor overraskelse

I dag fikk Lisa noe veldig hyggelig på døra, en stor bukett blomster fra sin kjære i anledning bursdagen igår! Det gliset var ubetalelig! :-) All ære til deg Martin for dette påfunnet, her har mange noe å lære!

I morrest dro vi på en ny ridetur, red i nesten to timer, og da var både vi og hestene slitne. Godt vi slipper å faste, hadde ikke vært særlig hyggelig selskap uten vann og mat...
Etter rideturen var vi helt pumpa, men etter blomsteroverrekkelsen var Lisa pigg som jeg aldri har sett henne før! ;-)

Egyptisk hestekur og bursdagsfeiring

Resultatet av Lisas tur til sykehuset i går var at hun fikk beskjed om at hun har en kronisk halslidelse. Oioi, det hørtes jo alvorlig ut, "chronic pharyngitis" blir nå forsøkt kurert ved hjelp av fire forskjellige legemidler. Hun kom hjem fra sykehuset med bæreposer fulle av alskens naturlegemidler. I tillegg kom en lang liste over ting hun ikke får lov å spise eller drikke; kaldt vann, kaffe, te, og krydret mat. Mao det meste vi spiser hver dag! :-PNå er vi altså meget spente på hvordan dette utvikler seg, hun skal tilbake til oppfølgingstime neste uke.

I går skjedde det noe veldig koselig i forbindelse med ramadan. Jeg skulle ut for å kjøpe solkrem sånn akkurat rundt den tida muslimene bryter faste. Da jeg entret apoteket så jeg at det satt en stor gruppe mennesker på gulvet og koste seg med et riktig festmåltid. Jeg forsøkte å liste meg ut for ikke å forstyrre, men ble oppdaget og invitert til å slå meg ned. Når muslimer inviterer til slikt er det nærmest umulig å avslå uten å fornærme dem, så jeg måtte pent sitte ned og spise til tross for at jeg nettopp hadde spist. Ble et riktig koselig måltid i hvertfall, drakk daddelsaft og tamarindjus og spiste fisk og ris og brød og syltede grønnsaker, og noe merkelig jeg ikke vet hva var i det hele tatt.

I dag har vi feiret Lisas 22-årsdag, ingen stor feiring, rundt 6 timer ved bassengkanten på Nile Hilton, og sushifråtsing på en nyoppdaget (og nyoppstartet) sushirestaurant i nabolaget.

Lisas Mac er forresten død og begravet foreløpig, venter spent på svar fra Eplebutikken. Håper de kan fikse den, vi krysser fingene og håper på en positiv telefon fra eple-supportstaben...!

sykdom på alle kanter...

Nå begynner det å gå på helsa løs for oss alle, den eneste som har unnsluppet sykdom så langt er laptopen min. Lisa skal i løpet av dagen en tur innom sykehuset for å undersøke om det er snakk om halsbetennelse, lungebetennelse el, jeg har hoven i halsen, forkjølet pga A/C og har vondt i en visdomstann, og Lisas Mac har nå takket for seg. Hva vi kan gjøre for å få igang Mac'en igjen er vi litt usikre på, Lisa er nå på vei til en Eplebutikk for å undersøke mulighetene.

Et lite lyspunkt i hverdagen er at vi har løst mysteriet om hvilket nummer man må slå for å ringe hustelefonen vår. Første vellykkede samtale foregikk mellom Lisa og Martin inne i mitt klesskap. Kanskje et litt merkelig sted å gjennomføre en telefonsamtale, men nå har det seg slik at man kan gå gjennom klesskapet mitt og inn i stua, og siden telefonen vår står i stua var det visst en fin plass å sitte. Døm selv! ;-)

I morgen har forresten Lisa bursdag, selv om stemningen er litt laber akkurat nå skal vi forsøke å feire. Mulighetene er ridetur og soling på Nile Hilton, evt begge deler avhengig av hvordan "sykdomene" våre utvikler seg. Ut å spise skal vi i hvertfall!

Happy Ramadan :-)

Nå har Ramadan startet for fullt, det er pyntet til fest med glitter og stas i gatene, nesten som julefeiring hjemme! På bildet står jeg i inngangen til boligkomplekset sammen med Ramadanlampen vår, ganske prangende, men litt fin hvis man liker den type ting :-) Ettersom muslimene ikke spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang gjlr ikke vi det heller. Ikke ute på gata i det minste. Derfor ble vi en smule dehydrerte i formiddag da vi bestemte oss for å være spreke og gå inn til sentrum etter å ha vært på et kontor i utkanten av Cairo for å skaffe oss internasjonale studentkort. Vi gikk ca 3,5 km uten å drikke vann, og i denne varmen kjenner man det fort. Det må vi lide for nå, bedriver rehydreringsterapi, dvs drikker alt vi orker.

I dag har vi også fått gjort noe annet fornuftig, vi har kjøpt flybilletter til Jordan, hvor vi skal på rundtur om ca en mnd. Det gleder vi oss veldig til! På turen får vi følge av to staute mannfolk, Jan Erik og Martin, som skal være eskorte og selskap for oss. Tryggere å ikke reise bare jenter alene, ikke det at det er direkte farlig, men gutta gir en ekstra trygghet! :-)

Varmemessig greier vi oss veldig bra nå, det er jo varmt som fy, men det går bedre for hver dag. Til tider har vi måttet ty til små knep for å tørke etter å ha vært ute på gatevandring. En dag vi stakk innom vår gamle skole ILI var vi så gjennomvåte at vi måtte krøke oss sammen under håndtørkeren på toalettet før vi kunne gå videre!

Til tross for at vi er forsiktige med bruk av A/C er Lisas helse skrantende allerede. Vi sover med vifte på begge to, med 28-30 grader. Likevel er det umulig å unngå tempertursvingninger når alle kafeer og butikker har arktiske temperaturer. I kveld har vi tenkt oss på kino, og da må vi har med genser, for kinoene her er kjent for å ha iskald nordavind fra alle kanter!

Dagene går...

For to kvelder siden hadde vi en halvaften sammen med tre norske arabiskstudiner som stoppet i Cairo på vei til Damascus. Lisa kjente til den ene av dem, og det ble en hyggelig aften. Vi fikk skrytt litt av Cairo og øste våre store arabiskkunnskaper utover dem, et lydhørt publikum! ;-)

Overbrakte også litt skikk og bruk i Midtøsten, viktig når man skal til en litt mer konservativ stat som Syria. Disse tre er på samme programm som vi var, bare to år etter.

I går satte vi knaptnok en fot utenfor leiligheten, leste og vasket, og gjorde generelt svært lite. Høydepunktet var å dele en pose Sørlandschips som vi hadde med fra Oslo.


I dag derimot har vi vært riktig så effektive. Vi sto tidlig opp og dro ut til Giza for å ri en formiddgastur i ørkenen. Vi har fått til en god avtale prismessig med stallen og er godt fornøyd. Jeg har tom vært så heldig å få "fast" hest, en svart araberhingst som er en fryd å ri. Lisas rideopplæring startet for alvor i dag, og det går fort framover. Målet er å være dreven innen vi drar hjem, ser bra ut foreløpig! :-)





Vi leser noen timer stort sett hver dag, overraskende hvor lett det er å lese her, til tross for alt det morsomme man kunne gjort i stedet! :-) I dag oppdaget vi forresten en ny cafe hvor vi kommer til å tilbringe mye tid, med store kaffekopper, gode lenestoler og trådløst nett er Second Cup en ny favoritt i tillegg til Bert's og Cilantro

En sprø dag i Cairo

Nå sitter jeg og lisa på vår nye stamcafe, Bert's, og avreagerer etter en helsprø dag. I dag tidlig dro vi inn til sentrum for å forlenge visumet vårt, det er en liten ekspedisjon i seg selv. Alt papirarbeid i Cairo foregår i beryktede Mogamma, en enorm bygning midt i Cairo, stappfull av egyptere som ikke har annet å gjøre enn å flytte papir og skravle med sidemannen. For å få forlenge visumet måtte vi stå i en kø for å få et skjema som måtte fylles ut. Deretter måtte vi stå i en annen kø for å kjøpe avgiftsbevis, for så å stå i en tredje kø for å levere pass og skjema. Etter to timer hentet vi passene, fyllte ut et nytt skjema og kjøpte flere avgiftsmerker og sto i enda en kø for å levere hele sulamitten. Dette brukte vi ca 4 timer på. Vi måtte vente i enda 4 timer for å få tilbake passene, men det var verdt det, nå kan vi reise inn og ut av egypt så mye vi vil fram til februar 2009.

Da vi skulle plukke opp passene våre for siste gang begynte morsomhetene. I køen sammen med oss sto to andre studenter, som viste seg å være fra palestina. Den ene var rene arabiske playboyen; rik som fy, utdannet i Kanada og Frankrike og ikke direkte stygg (kan tolkes dit man vil)! Vi kom i snakk med dem, og endte opp med å bli kjørt hjem i den spreke bilen til playboyen. Han råkjørte gjennom Cairos gater mens han la ut om hvor alle de bra klubbene lå, og vi satt småredde i baksetet, han kjørte dårligere enn en taxisjåfør, og det sier ikke så rent lite!

Etter å ha blitt sluppet av utenfor bygningen vår, spiste vi middag og gikk over til Bert's for å ha litt "kontortid" som vi pleier hver kveld. Her traff vi en av naboene våre som er franske, ganske kjekk, og general manager på Bert's. Vi kjenner ham ikke så veldig godt enda, men vi er visst på kyssern allerede, koselig det. Han insisterte i allefall på at vi må bli med ut i morgen, virker som et skikkelig partymenneske. Vi var litt bekymret for at han skulle være snurt, for vi lovte å bli med ut en kveld tidligere, men vi gadd ikke. Men neida, han var smørblid som bare franskmenn kan være, og nå ser det ut som vi er fast inventar i han festvennekrets (de store festkveldene her er visst tirsdag og torsdag)!

laaaaang dag, nå er det køyetid i Cairo...