Nå sitter jeg og lisa på vår nye stamcafe, Bert's, og avreagerer etter en helsprø dag. I dag tidlig dro vi inn til sentrum for å forlenge visumet vårt, det er en liten ekspedisjon i seg selv. Alt papirarbeid i Cairo foregår i beryktede Mogamma, en enorm bygning midt i Cairo, stappfull av egyptere som ikke har annet å gjøre enn å flytte papir og skravle med sidemannen. For å få forlenge visumet måtte vi stå i en kø for å få et skjema som måtte fylles ut. Deretter måtte vi stå i en annen kø for å kjøpe avgiftsbevis, for så å stå i en tredje kø for å levere pass og skjema. Etter to timer hentet vi passene, fyllte ut et nytt skjema og kjøpte flere avgiftsmerker og sto i enda en kø for å levere hele sulamitten. Dette brukte vi ca 4 timer på. Vi måtte vente i enda 4 timer for å få tilbake passene, men det var verdt det, nå kan vi reise inn og ut av egypt så mye vi vil fram til februar 2009.
Da vi skulle plukke opp passene våre for siste gang begynte morsomhetene. I køen sammen med oss sto to andre studenter, som viste seg å være fra palestina. Den ene var rene arabiske playboyen; rik som fy, utdannet i Kanada og Frankrike og ikke direkte stygg (kan tolkes dit man vil)! Vi kom i snakk med dem, og endte opp med å bli kjørt hjem i den spreke bilen til playboyen. Han råkjørte gjennom Cairos gater mens han la ut om hvor alle de bra klubbene lå, og vi satt småredde i baksetet, han kjørte dårligere enn en taxisjåfør, og det sier ikke så rent lite!
Etter å ha blitt sluppet av utenfor bygningen vår, spiste vi middag og gikk over til Bert's for å ha litt "kontortid" som vi pleier hver kveld. Her traff vi en av naboene våre som er franske, ganske kjekk, og general manager på Bert's. Vi kjenner ham ikke så veldig godt enda, men vi er visst på kyssern allerede, koselig det. Han insisterte i allefall på at vi må bli med ut i morgen, virker som et skikkelig partymenneske. Vi var litt bekymret for at han skulle være snurt, for vi lovte å bli med ut en kveld tidligere, men vi gadd ikke. Men neida, han var smørblid som bare franskmenn kan være, og nå ser det ut som vi er fast inventar i han festvennekrets (de store festkveldene her er visst tirsdag og torsdag)!
laaaaang dag, nå er det køyetid i Cairo...
Da vi skulle plukke opp passene våre for siste gang begynte morsomhetene. I køen sammen med oss sto to andre studenter, som viste seg å være fra palestina. Den ene var rene arabiske playboyen; rik som fy, utdannet i Kanada og Frankrike og ikke direkte stygg (kan tolkes dit man vil)! Vi kom i snakk med dem, og endte opp med å bli kjørt hjem i den spreke bilen til playboyen. Han råkjørte gjennom Cairos gater mens han la ut om hvor alle de bra klubbene lå, og vi satt småredde i baksetet, han kjørte dårligere enn en taxisjåfør, og det sier ikke så rent lite!
Etter å ha blitt sluppet av utenfor bygningen vår, spiste vi middag og gikk over til Bert's for å ha litt "kontortid" som vi pleier hver kveld. Her traff vi en av naboene våre som er franske, ganske kjekk, og general manager på Bert's. Vi kjenner ham ikke så veldig godt enda, men vi er visst på kyssern allerede, koselig det. Han insisterte i allefall på at vi må bli med ut i morgen, virker som et skikkelig partymenneske. Vi var litt bekymret for at han skulle være snurt, for vi lovte å bli med ut en kveld tidligere, men vi gadd ikke. Men neida, han var smørblid som bare franskmenn kan være, og nå ser det ut som vi er fast inventar i han festvennekrets (de store festkveldene her er visst tirsdag og torsdag)!
laaaaang dag, nå er det køyetid i Cairo...
No comments:
Post a Comment